Avskjed

Like sikkert som at våren er godt og vel i gang her i Frankrike, går også Bayeux-oppholdet mot slutten. De andre assistentene har allerede reist, så forrige uke hadde vi last lunch på stamstedet Café Inn. Etterfulgt av last supper, take away pizza på internatet.

En herlig blanding; Ana fra Colombia, Emma fra Nord-Irland, Owe fra Tyskland, jeg = norsk og Michael fra USA. Tror egentlig ingen av oss kommer til å savne internatet, mens byen og det bedagelige livet i Frankrike derimot, vil nok bli savnet.

Vårferie i Biarritz og Paris

En av de største bonusene ved å jobbe i fransk skole, er alle feriene. Annenhver måned er det to ukers ferie, men det jobbes svært intenst i mellom feriene altså ! Uansett, i vårferien var jeg først i surfebyen Biarritz (på sørvest kysten), der testet jeg ut ting jeg absolutt ikke kan. Deretter var jeg en liten uke (om enn litt ufrivillig, grunnet askeskyen) i Paris, og utforsket områder jeg ikke kjente fra før. Her er noen glimt fra ferien;

Påskesol vs vårsol

Mens dere der hjemme har kost dere med påskesol, påskefjell, påskeegg, påskeskitur, påskesnø (slush) og kvikk lunsj, har jeg i denne franske påsken gledet meg over vårstemningen i Normandie og Bretagne. I mangel på påskestemning, syntes jeg ikke vårsolen, sykkelturene i Bayeux og omegn, vårblomstringen og dagstur til Rennes, slett ikke er å forakte. Bare se her:

Nordisk filmfestival i Rouen

I mars 2010 gikk den 23. nordiske filmfestivalen i Rouen av stabelen, og la section norvégienne de Bayeux var til stede første helgen. Fredag kveld så vi filmen Jernanger fra 2009, og lørdag ettermiddag var vi så heldige å få treffe Oddgeir Bruaset, mannen bak NRK-serien “Der ingen skulle tru at nokon kunne bu“. Han fortalte engasjerende om opprinnelsen til og arbeidet med serien som kom på NRK i 2002. I tillegg fikk vi ta del i noen av opplevelsene som hadde gjort mest inntrykk i løpet av tiden han har jobbet med serien.

Teppet er ferdig!

I et forsøk på å gjøre institusjonsrommet mitt litt mer hjemmekoselig, og inspirert av håndarbeidsguru, Ingvild, satte jeg i gang dette hekleprosjektet. Nå er jeg altså i mål, og mer motivert enn noen gang til å sette i gang nye håndarbeidsprosjekt.

Se, nå snør det!

Onsdag denne uke fikk jeg meg et lite sjokk da jeg stakk nesen ut, 20cm nysnø og store snøfiller dalte ned fra himmelen. Dette er ikke akkurat hverdagskost i Normandie, og har i følge ryktene ikke skjedd siden 90-tallet.

Stemningen i byen var helt spesiell, alt gikk som i sakte kino. Elevtallet på skolen var vel nærmest halvert, da skolebussen og alle andre store biler fikk forbud mot å bevege seg på veiene. Mens myndighetene børstet støvet av diverse brøyte- og saltebiler i et tappert forøk på å rydde veiene.

I dag, fredag, er det fortsatt minusgrader og nå har de visst gått tom for salt… ikke et spesielt stort lager med andre ord. Som et resultat av manglende salt, forsøker folk å få fortauene is- og snøfrie på egenhånd. De bruker det de har i mangel på snømåker, og rakeriven gjør susen for enkelte…

Lucia-fest i Bayeux

Det var ikke mye som var overlatt til tilfeldighetene da årets Lucia-fest på Lycée Alain Chartier gikk av stabelen forrige fredag. Gjestene ble møtt med pepperkaker og gløgg (vin chaud) og en julepyntet kantine. Jentene hadde øvd på sang og dans siden september og sjarmerte hele det franske publikumet i senk med sine vakre stemmer, flotte bunad-dans og søt smil!

600 hjemmesmurte smørbrød og jentenes hjemmelagde norske kaker fikk ben å gå på da godt og vel 100 sultne franske gjester skulle mettes. Den ultimate favoritten var Ingrid’s hjemmelagde vafler!

Til barnas store begeistring kom julenissen og fortalte eventyr og delte ut julegodteri. Og til slutt ble det trukket ut en lykkelig vinner av årets pepperkakehus.

Julestemning?

Jeg prøver så godt jeg kan i disse adventstider å være åpen for at fransk førjulstid også kan gi julestemning. Jeg vil ikke være sånn alt-er-bedre-i-Norge-aktig, men det skal altså mye godvilje til for å få julestemning av denne utsikten her…

Johan Harstad i Bayeux

I år som i fjor og året før der (faktisk for 18. gang), er det Borealis-festival i Normandie. I løpet av de dagene festivalen varer kan man kose seg med ymse kulturelle innslag utført av mer eller mindre kjente nordmenn, svensker, dansker, islendinger etc. Det meste foregår i Caen, som konsert med Lisa Ekdahl, men det drypper også litt på oss i Bayeux.

På en helt vanlig mandag fikk vi besøk av forfatter Johan Harstad. Som seg hør og bør på en skole, hadde elvene i forkant forkant satt seg inn i forfatterskapet og stilte med spørsmål på norsk og fransk.

Helen var tolk og Linda sufflør.

Sous la pluie à Cherbourg

I helgen besøkte jeg Cherbourg, en havneby som ligger én time nordøst for Bayeux. Dette var min andre tur til denne byen og vinden pisket regnet i ansiktet nå som sist. Cherbourg er egentlig ikke et sted man reiser til to ganger, med mindre man har en spesiell interesse for Titanic, paraplyer, u-båter eller post-2.verdenskrigs arkitektur. Byen befinner seg i det området i Frankrike hvor det er flest atomanlegg, derfor har elevene evakueringsøvelse første onsdag hver måned, just in case.

Cherbourg var første anløpshavn for Titanic etter den forlot Southampton (1912), men forvent deg på ingen måte et museum e.l. Du finner Titanic i miniatyr i et monter inne på u-båtmuseet. Det skal tillegges at det befinner seg i den gamle avgangshallen som har en rekonstruksjon av trappen passasjerene gikk opp for å entre båten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Utenfor u-båt-museet kan man inspsiere La Redoutable, som er den største ekte besøkbare u-båt i verden, skal man tro reklamen. Den er 128 meter lang og har en diameter på 10,6 meter, så vet dere det! Nedenfor med avgangshallen til Titanic i bakgrunn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Byen ble bombet sønder og sammen under 2.verdenskrig, så arkitekturen er deretter. Etter mitt skjønn, ikke den mest imponerende man finner i Normandie. Men det som er litt fiffi i denne byen, er at det vokser palmer her! Man forventer seg på ingen måte et slikt eksotisk innslag i en forblåst og regntung by som denne, men palmene overlever altså takket være Golfstrømmen. De har knappast én dag med frost i løpet av året, men da til gjengjeld en haug med regndager.