Teppet er ferdig!

I et forsøk på å gjøre institusjonsrommet mitt litt mer hjemmekoselig, og inspirert av håndarbeidsguru, Ingvild, satte jeg i gang dette hekleprosjektet. Nå er jeg altså i mål, og mer motivert enn noen gang til å sette i gang nye håndarbeidsprosjekt.

Se, nå snør det!

Onsdag denne uke fikk jeg meg et lite sjokk da jeg stakk nesen ut, 20cm nysnø og store snøfiller dalte ned fra himmelen. Dette er ikke akkurat hverdagskost i Normandie, og har i følge ryktene ikke skjedd siden 90-tallet.

Stemningen i byen var helt spesiell, alt gikk som i sakte kino. Elevtallet på skolen var vel nærmest halvert, da skolebussen og alle andre store biler fikk forbud mot å bevege seg på veiene. Mens myndighetene børstet støvet av diverse brøyte- og saltebiler i et tappert forøk på å rydde veiene.

I dag, fredag, er det fortsatt minusgrader og nå har de visst gått tom for salt… ikke et spesielt stort lager med andre ord. Som et resultat av manglende salt, forsøker folk å få fortauene is- og snøfrie på egenhånd. De bruker det de har i mangel på snømåker, og rakeriven gjør susen for enkelte…

Lucia-fest i Bayeux

Det var ikke mye som var overlatt til tilfeldighetene da årets Lucia-fest på Lycée Alain Chartier gikk av stabelen forrige fredag. Gjestene ble møtt med pepperkaker og gløgg (vin chaud) og en julepyntet kantine. Jentene hadde øvd på sang og dans siden september og sjarmerte hele det franske publikumet i senk med sine vakre stemmer, flotte bunad-dans og søt smil!

600 hjemmesmurte smørbrød og jentenes hjemmelagde norske kaker fikk ben å gå på da godt og vel 100 sultne franske gjester skulle mettes. Den ultimate favoritten var Ingrid’s hjemmelagde vafler!

Til barnas store begeistring kom julenissen og fortalte eventyr og delte ut julegodteri. Og til slutt ble det trukket ut en lykkelig vinner av årets pepperkakehus.

Julestemning?

Jeg prøver så godt jeg kan i disse adventstider å være åpen for at fransk førjulstid også kan gi julestemning. Jeg vil ikke være sånn alt-er-bedre-i-Norge-aktig, men det skal altså mye godvilje til for å få julestemning av denne utsikten her…

Johan Harstad i Bayeux

I år som i fjor og året før der (faktisk for 18. gang), er det Borealis-festival i Normandie. I løpet av de dagene festivalen varer kan man kose seg med ymse kulturelle innslag utført av mer eller mindre kjente nordmenn, svensker, dansker, islendinger etc. Det meste foregår i Caen, som konsert med Lisa Ekdahl, men det drypper også litt på oss i Bayeux.

På en helt vanlig mandag fikk vi besøk av forfatter Johan Harstad. Som seg hør og bør på en skole, hadde elvene i forkant forkant satt seg inn i forfatterskapet og stilte med spørsmål på norsk og fransk.

Helen var tolk og Linda sufflør.

Sous la pluie à Cherbourg

I helgen besøkte jeg Cherbourg, en havneby som ligger én time nordøst for Bayeux. Dette var min andre tur til denne byen og vinden pisket regnet i ansiktet nå som sist. Cherbourg er egentlig ikke et sted man reiser til to ganger, med mindre man har en spesiell interesse for Titanic, paraplyer, u-båter eller post-2.verdenskrigs arkitektur. Byen befinner seg i det området i Frankrike hvor det er flest atomanlegg, derfor har elevene evakueringsøvelse første onsdag hver måned, just in case.

Cherbourg var første anløpshavn for Titanic etter den forlot Southampton (1912), men forvent deg på ingen måte et museum e.l. Du finner Titanic i miniatyr i et monter inne på u-båtmuseet. Det skal tillegges at det befinner seg i den gamle avgangshallen som har en rekonstruksjon av trappen passasjerene gikk opp for å entre båten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Utenfor u-båt-museet kan man inspsiere La Redoutable, som er den største ekte besøkbare u-båt i verden, skal man tro reklamen. Den er 128 meter lang og har en diameter på 10,6 meter, så vet dere det! Nedenfor med avgangshallen til Titanic i bakgrunn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Byen ble bombet sønder og sammen under 2.verdenskrig, så arkitekturen er deretter. Etter mitt skjønn, ikke den mest imponerende man finner i Normandie. Men det som er litt fiffi i denne byen, er at det vokser palmer her! Man forventer seg på ingen måte et slikt eksotisk innslag i en forblåst og regntung by som denne, men palmene overlever altså takket være Golfstrømmen. De har knappast én dag med frost i løpet av året, men da til gjengjeld en haug med regndager.

 

 

 

 

 

 

 

Hell i uhell?

Det måtte jo skje på et tidspunkt, til tross for at jeg har gått rundt med årvåkent blikk på gaten siden jeg ankom landet, klarte jeg altså å trå rett opp i en stinkende hundebæsj her om dagen. Et øyeblikks uoppmerksomhet var alt som skulle til før jeg stod med den høyre foten godt plantet i illeluktende guffe!

Det er jo en kjent sak at franskmenn er i overkant glad i husdyr og da spesielt hunder, og de må jo luftes. Det er heller ikke ukjent at det å plukke opp det hundene legger igjen der det måtte passe, er ikke eksisterende i dette landet! For en som er godt under gjennomsnittet begeistret for denne delen av skapelsen, finnes det absolutt ingen forståelse for slikt. Det er gjenstand for mye unødvendig ergrelse!

Som om det ikke er irriterende nok at disse ignorante hundeeirene ikke tar ansvar, er det lite sympati å hente hos resten av befolkningen dersom man skulle ha uhellet med seg. Mye tyder på at franskmenn flest har kapitulert eller rett og slett ikke bryr seg, det har til og med etablert seg en idé om at det betyr lykke om du trår i en hundebæsj med høyrefot… oh là là, c’est beau la vie en France

Paris

Et lite knippe bilder fra en oktoberhelg i Paris, bærer litt preg av at undertegnede trives godt i høyden med god utsikt….

Øverst til venstre, Eiffel-tårnet sett fra Panthéon-høyden

Øverst til høyre, Utsikt over byen fra toppen av Sacre Coeur

Midten til venstre, Kisten til Napoleon inne på Invalidene

Midten til høyre, Panthéon

Nederst til venstre, Tenkeren, Roudin-muséet

Nederst til høyre, Utsikt mot La Defense fra Montmatre

Champagne på lærerværelset

I beste skoletid, midt i lunsjen, ble jeg igår invitert med de andre lærerene på læreværelset for å skåle for Gabriel. Han ble født for en måned siden og er sønnen til en kollega. Og da er det visst helt vanlig å servere champagne (i ekte champisglass) og kanapéer for å feire den nye verdensborgeren. Et glimt av lux midt i en ellers regntung dag, det skal altså ikke mer til! Chin chin

Sykkeltur i Nomandie

Katedralen i Bayeux i det fjerne. Det er rett og slett en fryd å sykle i slike omgivelser!